''Det var en deilig deilig dag'' var overskriften læreren skrev på tavla. Det var en fin dag altså, men ''deilig deilig'' var vel ikke helt... En liten gåtur i skogen ved starten av skoleåret er både vel og bra, spesielt med tanke på det sosiale, at det er hyggelig og fordi vi har noen nye elever i klassen. Jeg og veninna mi Christina skulle kjøre scooter til hvor vi skulle møte opp, noe som gikk litt på trynet. Vi kjørte til Våddan vi, hvor gresset var grønt og øyenstikkerne strøk oss på kinnet å ønsket oss en fin dag videre. Én telefonsamtale med vår kjære lærer, og vi fant veien tilslutt. Applaus fikk vi også, fra stakkars medelever og lærere som ventet i solsteiken. Det var ganske imponerende at de hadde en café der vi skulle være, hvor de solgte både det ene og det andre. ''Pimpen'' gikk det mye av, ettersom tredve 17 åringer med klam rygg ville kjøpe noe som var kaldt og godt. Vi koste oss vi, å hadde det veldig trivelig i hverandres selskap. Klassen min er tross alt kjempe koselig, og best av alt en rimelig avslappet gjeng.
Idyllen og godstemningen snudde fort da et par macho menn kom kjørende med en lastebil og en stor tank. Aner ikke hva som var greia, men det de gjorde luktet virkelig død, fordervelse og faenskap uten like. Vi måtte bare holde pusten, pakke tingene å stikke. Vi hadde det fint på turen tilbake også, bortsett fra at jeg og to veninner ble litt forbanna på en haug av jenter som dreiv å tulla med noen hester. Det så virkelig ikke bra ut, å hestene virket forvirret og irriterte. Kjipt var det at vi måtte hoppe tre meter over et par gjørmebad også, når jeg og kjære Maiken går i converse og ikke støvler, som både er praktisk og smart (flink du Christina, med hunter støvlene dine).
Synes det er fint å ha slike dager av og til, som blir brukt til å kose seg å ha det fint med andre. Det handler ikke om å gjøre de sykeste tingene, eller å betale mye penger. Opplevelser, bekjentskap og gode minner kan være helt gratis, så lenge man tar seg tid til å gjøre det. Det er viktig.
Ein artig tekst og fine bilete, Veronica! Det blir artig å følgje bloggen din framover. :-) Hugs at det er fleire oppgåver.
SvarSlett